Mildvær..

Ja, nå har det vært mildt noen dager, det passer nok meg mye bedre Treningslysten kom til og med tilbake da, til tross for mye vind. Så ute i mørten og blåsten har jeg og Cara puslet litt videre med grunnferdighetene våre.

Jula er over for denne gang, og nyttårshelga står for tur. Julaften gikk veldig fint. Vi var hos foreldrene mine og forspiste oss på ribbe. Jeg er normalt vant til hunder som er svært “hjelpsomme” under pakkeutdelingen, julepapiret pleier ihvertfall å være veldig morsomt.. Men Cara hun la seg til å sove når vi begynte hun! Den lille rare svartingen min sov seg altså gjennom hele pakkestyret. Hun var vel sikkert fornøyd etter julemiddagen hun også da (for skikkelig julemiddag måtte jo selvsagt hun også få, dog i litt mindre mengder enn oss da, alt gikk bra med magen ihvertfall ;-) ). Resten av hundeflokken tilbrakte julekvelden hjemme.

I morgen skal vi møte noen hundevenner igjen for å gå “nyttårstur” på eggemoen.

God Jul!

Så var det jul igjen.. Juletreet er pynta og nissene er på plass.

Fredag ble bakedag for min del (krydderkake, fruktkake, sandkaker og kromkaker er nå på plass). Lørdag ble bakedagen til gubben, han fikser brød og julekaker

Så mens gubben var hjemme og bakte, klarte jeg å få samlet hele fem kvinnfolk med hunder for en “juletur” på eggemoen, ikke værst det midt i julestria ;-) Det ble bare turgåing, men det var best å holde seg i bevegelse i  – 10 kalde grader.. Ble stående å skravle litt på slutten, og det kjentes gitt – stivtæla reiste vi hjem til “tining”. Cara syntes det var veldig morsomt å gå tur med så mange andre hunder, gjensynsgleden var nok spesielt stor med Fluffy og Basso, det var vanskelig å la dem være i fred for intens “smisking” Å gå pent i bånd var helt glemt denne dagen, så fikk da sett at hun har et talent til å bli trekkhund også. Akkurat da var jeg takknemlig for at den lille “mini-belgeren” min ikke var større. Lignende turer med forrige belgerfant med sine 35 kg har jeg friskt i minne…

Cara’s første jul ser ut til å gå bra, juletreet står ihvertfall fortsatt og pynten henger fortsatt på Lille svartingen har derimot lært seg et annet triks, nemlig å åpne dører.. Foreløpig gjør hun det riktignok bare når jeg er ute og hun ikke har fått være med - ingen kunst for en belgerhjerne å finne ut hvordan man løser det problemet kan du skjønne Så da er Cara offisielt min første døråpner på fire bein…

Julefeiringen i dag blir hos mine foreldre, det har liksom blitt tradisjon at vi kommer til dem julaften og de kommer til oss nyttårsaften.

Oppsummering av november..

Ja, det blir som vanlig lenge mellom oppdateringene her.. Syns ikke det var så lenge siden sist jeg, men hele november er jo gått i glemmeboken ser det ut til..

I begynnelsen av november var jeg på Tag-Teach seminar i Grimstad, var så heldig å få med 4 av trenerelevene mine også, ikke værst det syns jeg Det ble en lærerik og trivelig helg! For første gang har jeg reist uten hund også, det var litt rart… Cara var på helgebesøk hos foreldrene mine, høres ut som hun hadde det som plommen i egget der Resten av gjengen var hjemme med gubben.

Ellers har november vært preget av mange kurs, sikkert derfor tiden har gått så fort. Bl.a. hadde vi siste helgen av trenerutdannelsen, litt rart det også, men jeg håper jo jeg skal klare å holde på kontakten med noen av dem alikevel

Det har blitt lite strukturert trening av egne hunder (som vanlig.. – skippertaktrening funker dååårlig!), men forrige onsdag hadde vi en etterlengtet treningssamling med “gamle” trenerelever. Aase og Kari-Anne tok turen på Eggemoen sammen med meg. Det var riktignok et ufyselig vær, tjukke snøfiller og holkeføre. Men vi fant oss da et sted med tak, slik at vi fikk fyret grillen også denne gangen. Det ble ikke mye trening med bevegelser for den tobeinte denne gangen pga føret, men jeg fikk ihvertfall trent en del nyttig med Cara alikevel. Prioriteringen var å få henne mer repetisjonsklok, og det løsnet da litt iløpet av treningsøktene våre. Vi har fokusert så mye på utgangsstilling i det siste, at frivillig ligg har vært som blåst bort, men nå har vi fått den frem igjen 

Ellers så fikk selvsagt hele bikkjegjengen LUS da, det betyr ingen omgang med andre hunder i en måned Litt kjipt når man bruker hundene som demo på kurs.. Kursdeltakerne rygger litt unna oss da gitt Men nå har vi kommet halvveis, de fikk lusekur nr. 2 i går, så om 2 uker er vel alt i orden igjen.

Tillie har nok hatt et snev av innbilt drektighet denne gangen. I en periode gikk hun nærmest i transe og gravde som besatt under trappa ute. Når det endelig gikk over, så adopterte hun en lekeand. Den skulle hun ha med seg overalt, og voktet den som besatt, den ble da selvsagt fjernet.. – men da ble det Cara som fikk gjennomgå. Hun ble omhyggelig vasket både her og der. Nå ser det imidlertid ut som perioden er over, og Tillie er tilbake til normalen igjen.

I dag har jeg plutselig fått en fridag også, det føltes nesten litt rart…